Slik forventes utviklingen av pandemien

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Regjeringen legger nå frem tre mulige løp for pandemien og smitteverntiltak fremover: Et optimistisk scenario, et mellom-scenario og et pessimistisk scenario.

– Det er usikkert hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg i 2021. Regjeringen har derfor vurdert tre ulike scenarioer for pandemien som grunnlag for videre håndtering. Scenarioene tar hensyn til usikkerheten i forløp, smitteverntiltak og norsk økonomi, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. – Det viktigste bidraget til aktivitet, sysselsetting og vekst i norsk økonomi vil være at viruset slutter å utgjøre en trussel mot folkehelsen, slik at de strenge smitteverntiltakene kan avvikles. Da kan vi alle igjen leve mer som før, sier han.

Regjeringens mål om at smittespredningen til enhver tid skal være under kontroll ligger fast. For å lykkes i arbeidet med å kontrollere smitten prøver regjeringen hele tiden å finne balansen mellom å være føre var og handle raskt nok og tidlig nok, samtidig som tiltakene skal være forholdsmessige, sett i lys av smittesituasjonen.

I Norge har vi klart å holde smittetallene lavere enn i mange land, men forekomst og mulig spredning av nye muterte virus gjør usikkerheten stor i den nærmeste tiden.  Det er fortsatt stor geografisk variasjon i forekomst rundt i landet, noe som fortsatt må forventes framover.

Når pandemien går mot slutten

Så lenge befolkningen mangler immunitet mot viruset, vil det være nødvendig med smitteverntiltak. Vaksineringen vil gradvis bidra til en slik immunitet i befolkningen. Det er derfor nødvendig også å planlegge for en situasjon der det igjen er større sikkerhet om forventet utvikling. Ved vurdering av smitteverntiltak må hensynet til liv og helse og til barn og unge må prioriteres først, deretter hensynet til arbeidsplasser og næringsliv.

Regjeringen vil følge prinsippene fra den langsiktige strategien også i nedtrappingsfasen. Tiltakene bør være lokale framfor nasjonale, hvis mulig. De må skje gradvis for å holde kontroll og være tilstrekkelige for å gi nødvendig smitteverneffekt, men ikke mer inngripende og langvarige overfor befolkningen og virksomheter enn nødvendig.

– Det er for tidlig å avgjøre når smitteverntiltakene skal avvikles og i hvilken rekkefølge. Tiltak som vi alle kjenner godt, som å holde hendene rene, holde seg hjemme ved sykdom og holde avstand, vil vi opprettholde lenge. Andre tiltak skal trappes ned eller fjernes så raskt det er forsvarlig av hensyn til smittevernet, sier Høie.

Regjeringen vil arbeide videre med et rammeverk for vurdering av forholdsmessighet ved tiltakene og vurdering av samlet tiltaksbyrde, slik at de riktige tiltakene prioriteres i nedtrappingen.

Tre scenarioer for pandemien

Flere faktorer vil påvirke utviklingen av pandemien fremover: Tilgjengelighet og effekt av vaksine, nye virusvarianter, befolkningens tillit og etterlevelse av smitteverntiltak, kapasitet til testing og smittesporing, utviklingen i resten av Europa og omfang av tiltak for å begrense importsmitten.

De tre scenarioene, som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har gitt innspill til, viser at det er stor usikkerhet om forløpet for smitte, smitteverntiltak og norsk økonomi gjennom 2021.

Optimistisk scenario:

  • Viktige forutsetninger realiseres.
  • Flere vaksiner godkjennes, og tilbudet fra produsentene økes slik at alle i risikogruppene får tilbud om vaksine til påske.
  • Resten av den voksne befolkningen får tilbud om vaksine før sommerferien.
  • Muterte varianter av viruset får ikke fotfeste og holdes under kontroll gjennom testing og smitteoppsporing.
  • Det kommer positive data for vaksinenes virkning på infeksjon og smittsomhet.
  • Utviklingen er lovende i hele Europa.
  • I beste fall kan de fleste smitteverntiltak avvikles før sommeren.
  • Mange av de økonomiske tiltakene vil avta allerede i 2. kvartal, og de fleste tiltak for å kompensere inntektsbortfall og tapt omsetning kan avvikles i løpet av 2. kvartal.
    • Hovedmål for den økonomiske politikken i dette scenarioet må være å få folk tilbake i jobb så raskt som mulig, kanskje allerede frem mot sommeren. Da må mye aktivitet planlegges og forberedes tidlig, kanskje fra påske. 

Mellom-scenario:

  • Enkelte hendelser rokker ved viktige forutsetninger.
  • Vaksineleveranser blir forsinket og muterte varianter av viruset får fotfeste, men holdes under kontroll gjennom testing og smitteoppsporing.
  • Alle i risikogruppene blir tilbudt vaksine før sommerferien. Resten av den voksne befolkningen blir tilbudt vaksine før året er omme.
  • Noen av smitteverntiltakene kan avvikles fra sommeren av, men mange må beholdes et godt stykke utover høsten.
  • Alle smitteverntiltak, med unntak av råd om hygiene og å holde seg hjemme ved sykdomssymptomer, vil kunne avvikles ved årsskiftet.
  • Behovet for de økonomiske tiltakene vedvare lenger, trolig over sommeren og et stykke utover høsten.

Pessimistisk scenario:

  • Viktig forutsetninger faller på flere områder.
  • Det lykkes ikke å få vaksinert en tilstrekkelig høy andel av befolkningen til at det er mulig å avvikle smitteverntiltakene i løpet av året, enten fordi produsentene ikke klarer å levere nok vaksiner, det oppstår bivirkninger eller fordi nye virusvarianter gjør vaksinene ineffektive slik at man må begynne vaksinering på nytt.
  • Muterte varianter dominerer smittespredningen.
  • Smitteverntiltak opprettholdes og videreføres gjennom sommeren og ut på høsten.
  • Befolkningens oppslutning om smitteverntiltak er ikke like god som før.
  • Kommuner og sykehus kommer under et stort press, og det blir nødvendig med nye omfattende tiltak regionalt eller nasjonalt.
  • Behovet for økonomiske tiltak vedvare gjennom hele 2021, og tiltakene vil bli svært omfattende.