Barnekonvensjonen artikkel 3 og 12, Grunnloven § 104 og forvaltningsloven § 17 gir barn og unge en rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. Dette gjelder uavhengig av alder eller forutsetninger. Utgangspunktet er at vi skal høre med barnet/ungdommen direkte. Barnet/ungdommen har ikke en plikt til å uttale seg, men skal få muligheten. Et grunnleggende hensyn at barnets beste skal ligge til grunn i alle handlinger og avgjørelser som berører dem.
Grad av medvirkning etter alder
Lovverket gir visse føringer for alder og grad av medvirkning, men som hovedregel har barnet rett til å uttale seg og medvirke i egen sak. Dette er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4.
Barns rett til medvirkning og samtykke
7 år: Barnet har rett til å si sin mening. Yngre barn som er i stand til å danne sine egne meninger skal også få informasjon og anledning til å si meningen sin før det blir tatt avgjørelser om personlige forhold for barnet. Foresatte har samtykkekompetanse på vegne av barnet.
12 år: Barnets mening skal tillegges stor vekt. Foresatte har samtykkekompetanse på vegne av barnet.
15 år: Barn som har fylt 15 år kan sammen med foresatte velge om det vil samtykke til tverrfaglig samarbeid. Fra 15 år skal foresatte og/eller ungdommen skrive under på samtykkeskjema. Fram til barnet fyller 18 år skal det få stadig større selvbestemmelsesrett.
16 år: Ungdom over 16 år De har vanligvis rett selv til å avgjøre hvilke opplysninger foreldrene skal få fra helsetjenesten. Det gjelder også ved spørsmål om barn/unge skal motta helsehjelp.
Når en ungdom under 18 år har samtykkekompetanse er ulik i forhold til ulike lover. Det er alltid det organet som skal avgi opplysninger som avgjør hva som kan gis uten hinder av taushetsplikt.